Tord Gustavsens «Jeg er»-verk på Korsveifestivalen

Jesu «Jeg er»- ord i Johannesevangeliet ble valgt tidlig som festivalens fokustekster. Da vi drøftet dette i fjor sommer på Korsveiforum fikk vi høre at Tord Gustavsen hadde skrevet et verk basert på disse tekstene. Tord har vært på festivalen før, i 2011, og er en musiker som mange i Korsvei liker godt, så kombinasjonen av dette og tekstene var en veldig god anledning til å invitere han på festivalen igjen. Vi var veldig glade da han sa ja til det og også var interessert i å utvikle dette verket videre for vår del. Det blir et sangverksted over 2 dager som så skal brukes i kveldsmessa fredag. 

Vi har bedt Tord fortelle litt om sitt forhold til disse tekstene. 

«Jeg er”-setningene i Johannesevangeliet har blitt viktige og dypt meningsfulle for meg de siste årene. Jeg har jobbet med dem og levd med dem – meditativt, teologisk, energetisk og musikalsk. “Jeg er”-setningene er mystisk visdom, inspirerende utfordring til handling, trøstende livshjelp, og porter inn til en intim gudsrelasjon; så sterke og dype, og samtidig så konkrete og enkle. 

Den avgjørende forutsetningen for at dette skjedde for meg, var rett og slett at setningene åpnet seg opp. Jeg var vant til å høre dem som splittende, konfronterende enten-eller-utsagn – som oss-og-dem-utsagn. Og jeg var ikke vant til å høre dem med resonans i begreper som ‘I Am-ness’ og “Den universelle Kristus” – innsikter der det guddommelige i oss er like viktig som at Gud er «noe annet» enn oss. 

Å nærme seg f.eks. “veien, sannheten og livet” er ikke – klisjémessig sagt – et spørsmål om å tro på en doktrine om at Jesus døde for mine synder, og at dét er vegen til himmelen etter døden (og at andre tradisjoner eller andre måter å se dette på, er feil). Det er å åpne seg for den store kosmiske sannheten om universell kjærlighet og la den fylle meg med liv; og å gå vegen mot denne sannheten – både innover i meg selv, og ut mot verden og inn i mine små og store fellesskap. 

Å fylles av “Jeg er oppstandelsen”-setningen er å kjenne oppstandelseskreftene i meg selv, og derfra å virkeliggjøre og tjene oppstandelseskreftene i verden så godt vi kan; å arbeide for oppreisning, fred, glede, helbredelse, verdighet og kjærlighet. Og så videre.. 

–

De sju “Jeg er”-setningene kan også sies å korrespondere også med de sju chakraene – kroppens energisentra i mye østlig visdom. Jeg har fått være med på å utvikle en guidet «bibelsk chakra-meditasjon» med improvisert musikk, sammen med yoga-lærer og sogneprest Karoline Astrup, der vi utforsket disse koplingene. 

Og jeg fikk skrive et slags “verk» for Oslo Kammerkor, basert på sju «Jeg er-mantraer», ett i hver av de sju gamle kirketoneartene. Dette var et verk med korte utskrevne partier og stor åpenhet for kollektiv improvisasjon og spontan musisering, basert på skalaene og temaene i mantraene. 

Det er dette verket som nå omarbeides til å brukes i gudstjenesten fredag kveld på Korsvei; delt opp i tre sekvenser. Det er musikk med repeterende, messende motiver; og musikk som blir forskjellig hver gang den framføres – avhengig av øyeblikkets inspirasjon og den kollektive energien i sangergruppen og musikerne som medvirker. 

Det er veldig spennende å skulle gjøre dette liturgisk for første gang; og å skulle gjøre det med bare to korte øvelser med en sammensatt gruppe Korsvei-korsangere, med ulik bakgrunn og ulike ferdigheter. Jeg gleder meg stort.. I tillegg til med meg på flygel spiller Jonas Vemøy trompet og elektronikk, og Wetle Holte slagverk. Mezzo-sopran Mari Askvik er også med som sangsolist og inspirator; og dirigent Arild Rohde er med på å lede og støtte koret.