Skip to main content

De fire veiviserne

SØKE – BYGGE – LEVE – FREMME

Hva betyr det å følge Jesus Kristus i vår tid?

Spørsmålet har fulgt Korsveibevegelsen siden den første, tverrkirkelige sommerfestivalen i 1985. Det har utfordret og inspirert, og mange ganger vært for stort for oss. Mange har etterlyst konkrete ord og håndfaste handlinger. Men ingen av oss har fasit på hvordan livet skal leves. De konkrete svarene må vi finne hver for oss. Samtidig er vi mange som har søkt sammen for å prøve å finne en retning. De fire veiviserne er et uttrykk for hva vi har funnet, og hvilken vei vi vil:

Søke Jesus Kristus

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng
N. F. S. Grundtvig

Og for oss er det bare én Herre,
Jesus Kristus.
Ved ham er alle ting,
og vi lever ved ham.
1. Korinterbrev 8,6

En dag skal alt stråle sammen i dette ene punkt: Hans ansikt.

Og det vi ante, skal bli lysende klart. I Jesus Kristus har Gud sammenfattet alt, alt i himmelen og på jorden. Alt liv utgår fra ham og finner sin mening i ham. Han er kilden til det gode, overalt hvor det finnes.

På et kritisk punkt i vandringen spør Jesus: ”Hvem sier dere at Menneskesønnen er?” Han ber ikke om flinke svar. Han ber oss sette ord på hvem han er – for oss.

Lenge før vi har søkt ham, søker han oss. For å gjenreise vår sanne menneskelighet, bøyer Menneskesønnen seg ned og møter vår tørst. ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke,” sier Jesus.

Å søke ham vil si å gi ham det dyrebare – vår oppmerksomhet. Det er å lytte etter hans stemme. I troens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vår nestes ansikt. I hjertets stillhet.

Den som søker, skal bli funnet. Og den som blir funnet av Kristus, blir forenet med ham i kampen for livet i verden.

Der fellesskap bygges, der livet leves enklere og der rettferdighet fremmes, der vinner Kristus skikkelse i verden. Der bryter Guds rike fram.

En dag skal han, den tornekronede, løfte jorden opp til Gud. Forsonet.

Bygge fellesskap

Alt virkelig liv er møte.
Martin Buber

For ingen av oss lever for seg selv,
og ingen dør for seg selv.
Romerbrevet 14,7

Det er i møte med et Du at Jeg blir til. Det er gjennom mennesker vi møter, at livet møter oss. I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenåringens protest. Her skapes lengselen etter å høre til, bli sett, tatt med, etter å ta i favn og tas i favn.

Vi er skapt i Guds bilde til liv og fellesskap. Han som har skapt oss, er fellesskapets urbilde: Faderen, Sønnen og Ånden. Dette bildet av samhørighet er det Kristus er kommet for å kalle fram i oss.

Vi lever i en troløs tid. Den setter i system et annet bilde: Du er ditt eget livs skaper. Din frihet er en frihet fra de andre, fra grensene de setter. Relasjoner blir noe vi kan bruke – for vår egen sak. Dette bildet bekrefter oss i vår grunnskade, vår innkrøkthet i oss selv. Følgene brer seg som en frost iblant oss: brutte relasjoner, likegyldighet og overforbruk.

Å bygge fellesskap er å la seg åpne opp. Det er å vende seg mot det som er så stort at det bare kan fattes av mange, sammen. Vi bygger det ved å møtes, ved å holde felles drømmer levende, gjennom vilje til forpliktelse.

Fellesskap er også smerte. Ingenting kan blottstille svakheter, antipatier og sårbarhet som felleskapet. Derfor slites vi mellom vårt behov for tilhørighet og vår vegring mot fellesskapets smerte. Fellesskap bygges i familie og naboskap, i vennskap, jobb og samfunn. I møte med fremmede og i arbeid for gode saker.

Jesus er vintreet, vi er grenene. I det hellige mangfoldet er han selv til stede. Han sier: ”Uten meg kan dere ingenting gjøre.” Derfor søker vi ham, som er roten til kirkens fellesskap. Sammen med ”alle de hellige” kan vi ”fatte bredden og lengden, høyden og dybden i Kristi kjærlighet”.

En dag skal vi, mange flere enn vi aner, sitte sammen til bords i Guds rike og feire.

Leve enklere

Ta bort alt det andre, så jeg ser.
Ukjent kilde

Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Matteusevangeliet 13,45-46

Enkelhet er en langsom avskallingsprosess – rundt en kjerne av glede.

Slik er forenklingens dynamikk: Det handler om å finne livets perle. Det handler om den store friheten som åpner seg i perlens glans, og om det vi må slippe for å gripe den. Jesus kaller perlen for himmelriket. Og himmelriket er ham selv og alt han forvandler.

Vi lever i en tid som lesser oss ned. Våre fotspor på jorden er blitt tunge og store. Vi tråkker ned den fattiges åker, tømmer havet og ødelegger jorden. Forbrukerkulturen frir til vår frykt og vår grådighet. Den spiser seg inn i vårt selvbilde med sine lokkedrømmer. Den fyller vår tid med inntrykk og tapper den for nærvær. Vi forføres til å bekjenne at det er det vi eier som gir livet. Vi tror på pengene og trøster oss med Gud.

Å leve enklere vil si å la de første ting komme først. Det er å ikke nøye seg med det som er for lite. Vi kalles til å gi slipp på de små trygghetene for den store, på det overfl adiske for det som består.

Enkelhet er en langsom avskallingsprosess – rundt en kjerne av glede. Når skallene brister, vil det smake av tap og død. Men den som mister sitt liv, skal finne det.

Fremme rettferdighet

Jeg sier dere i dag, selv om vi står overfor dagens og morgendagens problemer, at jeg likevel har en drøm…
Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag vil reise seg og leve etter sin tros sanne budskap: Vi anser disse sannheter som selvfølgelige, at alle mennesker er skapt like.
Martin Luther King jr., i Washington D.C. 20. august 1963


Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem
som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
at du deler ditt brød med den som sulter…
Profeten Jesaia 58,6f

Uretten roper fra jorden mot himmelen. Og Gud har valgt side.

Der mennesker tråkkes ned, der liv legges øde, der menneskeverdet krenkes, der krenkes også Gud.

Ropene er mange. Fra mennesker som diskrimineres for sin rase, sin tro eller sitt kjønn. Fra slavearbeidere. Fra fanger som sitter fengslet uten lov og dom. Fra misbrukte og mishandlede. Fra jordløse. Fra flyktninger. Fra mennesker som er fratatt sitt daglige brød.

Pengemakten brer seg. Den tar fra de sultne og gir til de mette. Den inntar oss med sine kalde lover. Lønnsomhet er blitt vår tids gud og høyeste norm.

Gjennom Jesus Kristus bryter Guds rike fram. Der dette riket brer seg, settes både fattige og rike i frihet. Der skjer en omfordeling.Der fremmes likeverd, rettferdighet og fred. Der bekjempes undertrykkende krefter og systemer. Der bygges motstrukturer og tennes håp.

Gud har valgt side. Han kaller oss til å velge mellom rett og urett.

Kampen er ikke ensom. Vi er en del av et fellesskap som favner to tusen år og alle kontinenter. Guds rike er allerede kommet nær.

TIL TOPPEN

Korsveis veivisere

Tekst og bilder på denne siden er hentet fra boka Veivisere.